Kennelen

Vi som bor her er Heidi og Hans Rogn-Sørensen og vår datter Ida Sofie, schapendoesen Pippi, sibirkattene Sonja og Tara, og maine coon-katten Siouxsie. Heidi har erfaring med puddel og briard og Hans har hatt dalmatinere og kleiner mûnsterlânder.

 

Puddelen startet matmors interesse for lydighetstrening, det var utrulig artig å oppleve for en innsats, glede og kontakt den aktiviteten skapte! Med briarden ble det enda mer aktivitet; lydighet, spor og litt agility, og utstilling. Startet Tromsø Briard Klubb ilag med to andre entusiastiske briard-eiere, hvor jeg var styreformann og webmaster. Det var imidlertid få briard-eiere i landsdelen, så den ble nedlagt etter noen år. Vi hadde mye gøy på turer og utstilling. Men aller mest trivdes vi på tur i skog og fjell. Jeg begynte å tenke oppdrett allerede da, men forholdene lå ikke skikkelig tilrette syns jeg.

 

Rasen og bruksegenskapene til briarden var utrolig spennende, og det ble et helt spesielt forhold mellom oss. Som daværende enslig ble det jo som ungen i huset og vi gikk gjennom mye sammen. Jeg lærte mye om adferd, både nedarvet og tillært, det var bare egen fantasi og observasjonsevne som satte grenser for hva vi kunne lære av og om hverandre. Jeg ble mer og mer fasinert over hva som bodde i en hund!

 

Etter briarden var det ikke tvil om at jeg ville ha de samme bruksegenskapene i min neste hund, men at størrelsen gjerne kunne reduseres, og med mye barn i huset og nabolaget, kunne nok vokteregenskapene også reduseres. Det tok ikke lang tid før valget var gjort :) En stor takk til Heidi Bjørnstad på Leknes for at jeg fikk bli eier av Pippi, og for den gode kontakten vi har hatt hele tiden! Det ble så helt rett rase!

 

Etter flytting fra Tromsø til Sortland kom vi endelig igang med mer håndfaste planer for et oppdrett av schapendoes. Og da fikk man lært ganske mye underveis, bl.a. at det var et ganske begrenset avsmateriale i Norden. Da disse landene var de jeg lettest kunne få tak i helsedata i, valgte jeg å lete her og ikke sørover i Europa. Jeg har brukt lang tid på å finne en hannhund siden jeg vil ha både lav innavlsgrad og god helse, og holde meg til de norske kravene. Utrulig spennende arbeid, og jeg ser frem til å grave enda dypere i linjer, avl og genetikk og se utenfor Norden også i fremtiden.

 

Schapendoes'en er en aldeles fantastisk rase; morsom, glad, lettlært og entusiastisk, lett å introdusere for andre dyreraser, arbeidsvillig i sine allsidige bruksegenskaper! Og den omsorgen vår Pippi har for alle er utrulig rørende. Det er alt fra høner, hamster, katter og kattunger og store dyr som hester......tunga er like vaskevillig uansett :)

 

Shapendoesen elsker å være aktiv sammen med familien på alle gjøremål, lærer kjapt triks, og elsker å bruke kroppen til hopp og sprett enten det er til skogs, fjells, myrhull eller vann :) Aktivt treningsmiljø som agility, lydighet, bruks, spor og gjeting er flotte utfordringer både for kropp og psyke og knytter ekstra sterke bånd mellom hund og eier. Allverdens utstillingstitler gjør ikke hunden til en lykkeligere hund, det er det bare forholdet mellom hund og eier basert på respekt og tillit som gjør. Derimot gir utstilling informasjon om hundens eksteriør i forhold til standarden, det kan gi god miljøtrening og kanskje finner man nye venner rundt ringen.

 

Jeg følger NKK og schapendoesklubbens krav til helse, eksteriør og avlsbedømmelse, kanskje en smule strengere :) Mitt mål med oppdrettet er å ivareta men helst forbedre rasens helse, å fø frem valper som har et godt gemytt og eksteriør. Jeg legger veldig stor vekt på gemyttet siden det er forutsetningen for å kunne gi valpen en god start på livet, og mye arbeid i sosialiseringen med mye håndtering og tilvenning til daglig stell. De blir godt sosialisert med både barn, katter og andre hunder, lyder og miljø.

 

Hva jeg forventer av deg som valpekjøper er at du har satt deg inn i rasens egenskaper og har tenkt gjennom hvilket liv du kan tilby hunden. Valpen er som et barn, et godtroende og kontaktsøkende lite liv som trenger masse kjærlighet, en konsekvent og positiv oppdragelse med positive opplevelser, og både som valp, unghund og voksen trenge både fysiske og mentale utfordringer. Oppdrettet vårt er en hobby og alle dyrene våre er en del av familien. Vi vil det beste for våre valper og er til rådighet for våre valpekjøpere uansett hva det skulle gjelde.

 

 

Ta kontakt pr. mail eller mobil og spør hvis det er noe du lurer på.

 

 

 

 

Sunniva's frittgående høner

var nu skikkelig søte og snille.

 

 

 

På hjemlige gårdstrakter i

Moen utafor Fauske er det godt å være dyr. Og Silje's Rhino tar gjerne en tur.

Pippi myser sørover og lurer

 

på om sheltie-naboen Loke

 

kommer på besøk snart.

Kennelen ligger på Sortland i vakre Vesterålen, i Nordland kommune. Her har vi funnet et lite paradis i et eldre, restaurert og litt påbygd nordlandshus fra 1901. Med 1.4 mål totalt har både to-og firbeinte stor plass å røre seg på.

 

Nygård på Selnes var et tidligere gårdsbruk, og fremdeles er det aktive gårder i nærområdet.

Kl. 12.15 hver dag kommer sørgående Hurtigrute tutende mot Sortlandsbrua, og får høylytte svar fra turistbussene på brua som er på sight-seeing fra Harstad til Sortland.

 

Kennelen

Litt mer om familien.

 

Heidi Rogn-Sørensen er en -59 modell som opprinnelig kommer fra Harstad. Der ble hun til hun flyttet til Tromsø i 1990, bare avbrutt av et 2 års opphold på Østlandet . Etter et halvt liv med jobb innenfor veterinærmedisinsk diagnostikk og forskning på Veterinærlaboratoriet og Veterinærhøgskolen i hhv. Harstad og Tromsø, dro hun til Moen utenfor Fauske i 2003. Hun hadde nemlig truffet en kjernekar som måtte utforskes, og at han var gårdbruker i tillegg, gjorde jo ikke saken verre :)

Det tok ikke lang tid før Heidi, briarden Shiraz og katten Otto jr. pakket hund-og katteseng og sofa, og flyttet ned til Hans og kleiner münsterländer-gutt Baltus. Her levde vi det gode liv ilag med melkekyr og kalver, en jobb som i ærlighetens navn var den beste av alle. Det var imidlertid et tungdrevet bruk med lite inntekt og ferie, så sommeren 2006 ga vi opp gårdsbruket og flyttet til Tromsø og etterhvert Krokelvdalen.

Etter en snartur innom mikrobiologien på TosLab, var det arbeid med mennesker som fristet mest. Da var veien kort til hjemmetjenesten. Etter 3 år i Tromsø bestemte vi oss for å komme nærmere familiene og kjøpte et koselig, restaurert og litt utbygd nordlandshus på Sortland. Her har hun fortsatt å jobbe i hjemmetjenesten, og tar helsefag ved siden av.

Av interesser er det dyr og natur som ligger øverst på lista, adferd både når det gjelder to- og firbeinte, litt fotografering, håndarbeid når det blir noen ledige minutter, hjemmesidesnekring.... Med eldre hus og stor hage, aktiv datter, 5 katter og katteoppdrett og to hunder, er det mye morro å holde på med :)

 

 

Hans Andreas er født i -62 og bodde sine første år på Megården i Nordland. Deretter flyttet han til Moen utenfor Fauske. Han vokste opp på et gårdsbruk blant melkekyr og poteter, og hadde dermed nok å bruke fritida på. Han har studert botanikk ved universitetet i Trondheim, i -89 valgte han å utdanne seg til sykepleier. Han jobbet som sykepleier i Bodø og Tromsø før han i 2001 overtok gårdsbruket hjemme på Moen. Etter nok en runde som sykelpleier i psykiatrien i Tromsø, jobber han nu i hjemmetjenesnten på Sortland.

Av interesser er det musikk som står øverst på lista, er stadig på søk etter ny og gammel musikk som kan gi et kick :) Er en flink handyman, så høyttalere står øverst på "prosjekt"-lista. Er ellers glad i dyr og natur. Med sin interesse for botanikk, blir turene ganske lærrerike for de mindre opplyste :) Det siste året har mat og kokkekunst stått i høysetet, han elsker å utforske og lage nye retter og har skikkelig god "tek" på både krydder og råmateriale, og er en racer på både på små-og store kaker :) Vi andre i huset nyt godt av den egenskapen, m.a.o. mor har nesten mistet grepet på kjøkkenaktiviteter :)

 

 

Ida Sofie ble født i januar-05, et mirakel spesielt for hennes mamma som ikke trodde det var mulig! Men når kjemien er i likevekt, er visst det meste mulig :) Hun tilbragte sine første 1 1/2 år som odelsjente på Nygård bruk i Moen. Hengende i bæresele på mamma's mage, ble hun fort kjent med fjøsen og kyrne og kalvene. Allerede som 1 1/2-åring hadde hun vært i fôr-rommet, ordnet kraftfôr til kalvene og kom slepende med bøttene forbi de store kyrne som gjerne ville ha de og :)

For å holde ved like forholdet til store dyr etter at vi flyttet til Tromsø, ble veien kort til rideklubben, noe som bare har økt interessen for den sporten. Ellers var det katt og valp som stod på ønskelista, noe som jo ble innfridd etterhvert :) Etter at vi flyttet til Sortland og hun begynte på skolen, har hun fått et mer aktivt venneliv, nabolaget er fullt av unger i alle aldre og Ida stortrives. Hun elsker teater, kino, dans og musikk, og Grottebadet i Harstad! Nu trener hun TaekwonDo, er tidvis på ridning på Stall Mekva.

 

 

Copyright © All Rights Reserved.